Hvordan Spor finner mønstre

Overordnet — for alle

Hver gang du logger et symptom, ser Spor tilbake på hva du har inntatt i timene før. For hver ingrediens sammenlignes to tall:

• Hvor ofte kommer symptomet etter feks. måltider som inneholdt ingrediensen?
• Hvor ofte kommer symptomet etter det du har inntatt som ikke inneholdt ingrediensen?

Er den første andelen tydelig større enn den andre, er det et mønster som er verdt å ta med til behandler. Spor viser forholdet mellom disse to tallene, ikke en «sikkerhet» eller «sannsynlighet for allergi». Det er en start på en samtale, ikke en konklusjon.

Vi holder oss til absolutte tall («7 av 14 måltider») og unngår prosenter alene, fordi prosenter på små tall lett kan villede — 100 % på fire hendelser er noe annet enn 100 % på førti.

Slik beregner vi

For hver ingrediens beregner vi relativ risiko (RR):

RR = P(symptom | ingrediens) / P(symptom | ingen ingrediens)

Telleren er andelen inntakshendelser med ingrediensen som ble etterfulgt av et symptom innen reaksjonsvinduet. Nevneren er andelen inntakshendelser uten ingrediensen som ble etterfulgt av et symptom innen samme vindu. RR = 1 betyr ingen forskjell, RR = 2 at symptomet kommer dobbelt så ofte etter ingrediensen som ellers.

Reaksjonsvindu

Pasienten velger et reaksjonsvindu — standardverdi 24 timer. Et symptom knyttes til alle inntakshendelser som skjedde innenfor dette vinduet før symptomdebut. Vinduet velges separat per profil så barn, voksne og medisinbrukere kan ha forskjellige vinduer i samme app.

Minimumskrav

En ingrediens vurderes bare hvis:

• Den forekommer i minst 5 inntakshendelser.
• Det er registrert minst 3 symptomhendelser totalt i perioden.

Grensene skal hindre at støy fra for få registreringer ser ut som mønster.

Svært vanlige ingredienser holdes utenfor

Ingredienser som finnes i mer enn 80 % av alle hendelser, holdes utenfor analysen. De finnes i så mange måltider at de ikke kan skille symptomdager fra symptomfrie dager. Salt, vann og hvete i et vestlig kosthold er typiske eksempler.

Justering for forstyrrende faktorer

Ved logging av et symptom kan pasienten flagge kjente forstyrrende faktorer — konfunderende faktorer i epidemiologisk forstand: dårlig søvn, stress, akutt sykdom, reise eller menstruasjon. Symptomer registrert med minst ett slikt flagg får halv vekt i tellingen. Slik teller de fortsatt med, samtidig som risikoen reduseres for at en assosiasjon feilaktig tilskrives ingrediensen når den i realiteten skyldes noe annet.

Assosiasjonsstyrke

RR-verdien klassifiseres i fire nivåer:

• Utilstrekkelig — RR < 1,2
• Svak — RR 1,2 – 1,5 (vises kun i dagbok-appendiks, ikke i hovedtabellen)
• Moderat — RR 1,5 – 2,5
• Sterk — RR ≥ 2,5

Grenseverdiene er satt mer konservativt enn det som er vanlig i epidemiologisk litteratur, der RR ≥ 3 ofte regnes som sterk assosiasjon. Vi har valgt lavere terskler fordi datagrunnlaget er egenrapportert og derfor kan være mer støypreget enn data fra kontrollerte studier.

Styrker

• Kjent epidemiologisk metode. Relativ risiko er et kjent begrep for klinikere og lett å tolke. Spor pynter ikke på tallet og oppgir det ikke som en enkeltverdi uten kontekst.
• Antall, ikke prosenter. Alle tall vises som «X av Y hendelser», så leseren selv ser hvor tynt datagrunnlaget er.
• Justerer for forstyrrende faktorer. Symptomer logget med forstyrrende faktorer nedvektes automatisk.
• Konservative terskler. Fordi selvrapportert data er mer støypreget, vises et mønster tidligere enn i klassisk litteratur — men aldri uten et minimum av observasjoner.
• Full åpenhet. Alle terskler og formler beskrives både i denne teksten og på metodesiden i hver eksporterte PDF-rapport. Ingen skjulte regler.

Svakheter og begrensninger

Vi er tydelige på at metoden har reelle begrensninger. Følgende hører alltid med når resultatene fra Spor tolkes:

• Assosiasjon, ikke årsak. En sterk RR viser at to hendelser opptrer sammen. Den beviser ikke at ingrediensen forårsaker symptomet.
• Egenrapporterte data. Både inntak og symptomer er registrert av pasienten. Glemte eller forsinkede registreringer kan skjule eller feilkoble mønstre.
• Korrelerte ingredienser. Brød inneholder både hvete, gluten og gjær. Melk inneholder både laktose og myseprotein. Hvis flere av disse ligger tett sammen i kostholdet, kan det være vanskelig å isolere den faktiske driveren fra en assosiasjon alene.
• Reaksjonsvinduet er en heuristikk. Reelle reaksjonstider varierer fra minutter (IgE-medierte) til dager (forsinkede immunreaksjoner). Standardvinduet på 24 timer passer godt for mange, men ikke alle.
• Umiddelbare og forsinkede reaksjoner. Spor skiller ikke mellom reaksjoner som kom rett etter inntak og de som kom nær slutten av vinduet. Timingen i selve symptom-loggen kan leses av klinikeren fra tidslinjen.
• Sjeldne alvorlige symptomer. Alvorlige reaksjoner er per definisjon sjeldne. Med få hendelser er det statistisk vanskelig å skille signal fra tilfeldighet — selv om de kliniske implikasjonene er størst.
• Ingen kontroll for andre eksponeringer. Analysen ser bare på ingredienser og de forstyrrende faktorene som er logget. Miljøeksponeringer (pollen, kjæledyr, medikamenter som ikke er logget) fanges ikke.
• Ingen justering for multippel testing. Vi beregner RR for mange ingredienser samtidig. Med tilstrekkelig mange ingredienser og få observasjoner vil noen assosiasjoner oppstå ved ren tilfeldighet — særlig i «svak»-båndet.

Hva Spor ikke gjør

Spor stiller ikke diagnoser, foreslår ikke behandling og erstatter ikke råd fra lege. Appen er hypotesegenererende, ikke konfirmatorisk. Et sterkt mønster i Spor er et utgangspunkt for videre utredning — for eksempel eliminasjons- og reintroduksjonsforsøk under veiledning av behandler, eller allergitesting i klinisk regi.

Terskler, formler og justeringer beskrives også på metodesiden i den eksporterte PDF-rapporten, slik at pasient og behandler kan se de samme tallene og reglene ved siden av selve dataene. Se også Veileder — kilder bak symptom-terminologien for hvor de kliniske merkelappene kommer fra.